Årsplanen

 

Årsplan 2015-2016

 

Velkommen til Solsikken Barnehage.

Solsikken barnehage er en barnehage med stabilt personale og små forhold. Vi har bare to avdelinger og barn og voksne blir godt kjent i løpet av den tiden barnet går i barnehagen. Vi er flinke til å se hver enkelt og vi legger vekt på at alle skal ha det bra. Det krever voksne som er oppmerksomme og bevisste. Lov om barnehager og Rammeplanen er utgangspunkt for vår praksis.  Solsikken barnehage er privateid, eid av Hanne Bjørkqvist.

Hovedtema  2015/2016 : natur og nærmiljø

Hvert år velger vi ut noe vi vil sette ekstra fokus på. I år har vi valgt natur og nærmiljø. Det gir oss fokus på fagområdene nærmiljø og samfunn, samt natur, miljø og teknikk.

Nærmilljøets muligheter

«- nytte nærmiljøets muligheter for at barna kan lære om dyr, fisker, fugler, insekter og planter»

«-bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet»

Ovenfor står to sitater fra Rammeplanen som veldig godt setter ord på det vi vil gjøre mye av  i år.

Stor avdeling har et kartprosjekt. Kartet viser nærmiljøet rundt barnehagen og vi fester bilder av barnas hus der de bor. Barna får kjennskap til kart og litt hvordan de brukes. Vi besøker nærmiljøet der barna bor og kobler til kart i barnehagen.

 

Natur og friluftsliv                                        

Det er friluftslivets år i 2015. Vi ønsker å inkludere friluftsliv i barnehagens hverdagsaktiviteter.

Grillhytta innenfor barnehagens gjerder gir oss mulighet til å tilberede mat og spise ute.

Turplassen i skogen bak Engene kirke vil vi også benytte til turer både på liten og stor avdeling.

Liten avdeling jobber også i år etter Snakkepakken Året rundt, men legger vekt på de aktivitetene som passer inn. Det er 7 hovedtema gjennom året. Mat, kropp, hus, klær, farger, dyr og eventyr. For de aller minste får vi koblet dette godt til natur og nærmiljø.

 

 

Barnehagens fagområder.

«Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter» (Rammeplanen)

Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjeldent opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdags- aktiviteter og turer i nærmiljøet.

Kommunikasjon, språk og tekst.

Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap., og selv være avsender av et budskap.  Både den nonverbale og den verbale kommunikasjon er viktig for å utvikle et godt muntlig språk.

Progresjonsplan for de yngste:

1-2 år

2-3 år

 

Kommunisere, samtaler enten via lyder, bevegelser, herming, ord, ta tur og vente på respons.

Få et begrep og du kan begripe.

Bruke snakkepakken med konkreter.

Kommunisere, avsender- mottaker, bytte på å ta tur. Bruke verbalspråket i her og nå situasjoner. Få  et begrep og du kan begripe.

Bruke snakkepakken med konkreter.

 

Lese bøker, både felles i samling og for 1 og 1 barn.

Bruke biblioteket slik at vi stadig får noe nytt som er relevant til våre tema.

Lese bøker, både felles i samling og for et og et barn. Bruke biblioteket slik at vi stadig får nye og lengre  bøker. Møte voksne som leser og som viser respekt for lesing som en viktig aktivitet.

 

Kom aldri tomhendt til en samling.

Kom aldri tomhendt til en samling.

 

Sanger og rim

Sanger og rim

 

Kos

Språklig tilegnelse bør foregå hele dagen i alle situasjoner. Vi knytter ord til gjenstander og handlinger.

 

Møte skriftspråk i enkle ord som sitt eget navn,

Enkle ting i samling.

Møte skriftspråket i samling og på vegg, i bøker og i lek.

 

Fortellinger

Vi bruker et rikt språk også til de minste, selv om svarene kan være enkle.

Fortellinger

Barnet  forstår normalt 200-300 ord i denne perioden og vi kan snakke om mye forskjellig.

 

Lekeskrive og tegne ( f.eks lista på avdelingen )

Lekeskrive og tegne.

 

Synliggjør språket, det er en fin ting å oppleve språket gjennom flere sanser.

Synliggjør språket, det er en fin ting å oppleve

Språket gjennom flere sanser.

 

 

Øve på å løse konflikter via språket etter hvert som ordene kommer.

 

 

 

Kropp bevegelse og helse.

Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter.

Progresjonsplan for de yngste:

1-2 år

2-3 år

Barnet lærer å stå, så å gå.

Kroppsbeherskelse og trygghet på egen kropp.

Barn trenger mye plass og myke underlag slik at det kan utforske. Kroppsmuskulaturen blir sterkere av all bevegelse, og så mye som mulig av dagen bør barnet få frihet fra seler, stoler, vogner. Krabbe i trapp, klatre, skyve, rulle.

Grovmotorisk og finmotorisk utvikling. Barnet kan normalt nå gå opp og ned trapper uten å holde seg, men setter begge bena på samme trappetrinn.

Håndterer  pedaler  etter hvert.

Lærer etter hvert å hoppe fremover.

Rulle kråke

Kaste/sparke ball

Bevegelse, utforske høyt og lavt, alt og alle.

Gi ulike bevegelsesmuligheter.

Lek med ball, turer i ulendt terreng, sykling og aking, klatring og klyving.

Mat og måltider.  Først og fremst skal vi lære å  like å spise.  Barn opp til året må ofte mates. 1 åringen kan ha bruk for litt hjelp, men det er bare dersom vi ser at barnet ikke klarer å få i seg mat. Bli kjent med nye smaker, få et variert tilbud av smaker og konsistenser.

Fingerferdigheter og øye hånd koordinasjonen utvikler seg sterkt når barnet får spise selv, så alle ønsker om å spise selv bør innfris. Tilpass maten heller, fingermat eller ved å gi mat som ikke renner.

 Øke tyggemotstand etter hvert som tennene blir flere. ( tilby eple, knekkebrød, gulrot osv. unngå for små biter slik at barnet kan sette i halsen)

 Fra barnet er ca. 18 måneder kan det stort sett spise akkurat samme mat som alle oss andre. (unntak er nøtter )Tilstreb en god blanding av mat  fra ulike matgrupper.

 

Lære seg å bruke kopp, skje, drikkeflaske.                 

Lære seg å spise flere typer mat, ikke ved tvang men ved tilbud. Vi er 5 om dagen barnehage, vi skal tilby frukt og grønt til alle måltider i barnehagens regi. Lære seg selvstendighet ved måltidet, be om å få, klare å åpne og rydde.

Etter hvert lære seg forskjell på sulten og mett.

Lære seg å ta valg ved matbordet.

Lære seg å delta i samtale og hyggelig samvær ved matbordet.

Lære seg å hjelpe til, ved å sende og å rydde.

 

Lære seg å si ifra når noe er galt

 Lære seg å si ifra til voksen når vi må ha hjelp, f.eks til å bli kvitt bæsj, rydde opp, ha på plaster.

Lære å kle av seg klær.

Lære å kle av og på på seg selv.

Lære å vaske hender

Lære å vaske hender.

Lære at å bytte bleie er en hyggelig og nødvendig aktivitet.

Lære å interessere seg for å gå på do.

Finne ro, sove for de som trenger det

Finne ro, hvile for de som trenger det.

 

 

Kunst, kultur og kreativitet.

Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barna få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse , eksperimentering, skapende virksomhet, tenking og kommunikasjon. Høstutstillingen er et godt eksempel på å skape noe sammen .

Progresjonsplan for de yngste:

1-2 år

2-3 år

Første erfaringer med maling, lim, naturmaterialer, kunst, glitter, farger og klistremerker. Leke med det og oppleve med alle sanser. Bli trygg.

Leke mere med ulike kreative uttrykk.

Videreutvikle kreativiteten.

 

Drama, rim og regler

«Et barn har 100 språk men berøves 99», påstand som skal minne oss på at barnet ikke skal produsere men bruke kreativiteten…det kan bli en mus når de voksne trodde det skulle bli en larve J

Dans

Dans

Møte Kunst

Møte Kunst og kunstnere

Musikk og rytme. Tilgjengelighet.

Musikk og rytme, tilgjengelighet.

 

Se hvor de andre bor.

Møte kulturlandskap, byggeteknikk, håndverk, kulturminner i lokalmiljøet.

( Dette ivaretar vi ved å ta oss ut av barnehagen og se på nærmiljøet og kva som skjer der.)

Møte former og farger i naturen

Møte former og farger i naturen.

 Tegnemuligheter og tegneutvikling

Tegnemuligheter og tegneutvikling.

 

 

 

 

Natur, miljø og teknikk.

Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det handler mye om å ta med barna ut i naturen og å ta natur med inn til barna.  Temasamlinger og naturstier pleier vi å ha. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser.

Progresjonsplan for de yngste:

1-2 år

2-3 år

Være ute litt hver dag, erfare ulike typer vær.

Være ute , vi er i friluftslivets år og vi kan være mye ute !

Lære om forskjellige dyr, insekter, planter og trær som finnes i naturen og hvordan de trenger hverandre

Lære om forskjellige dyr, insekter, planter og trær som finnes i naturen og hvordan de trenger hverandre

Inkludere friluftsliv i barnehagens hverdagsliv. Små turer er også turer..

Inkludere friluftsliv i barnehagens hverdagsliv.

Lære om hva som kommer fra gården, hvor kommer maten vår fra

Lære om hva som kommer fra gården, hvor kommer maten vår fra.

Alder, fødsel og død er tema der det er naturlig.

Alder, fødsel og død er tema der det er naturlig.

Teknikk i lek og hverdagsliv.

Teknikk i lek og hverdagsliv.

 

 

 

 

Etikk, religion og filosofi.

Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og er med på å forme verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanetiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Solsikken barnehage forsøker å oppfylle formålsparagrafen ved å la de kristne fortellingen være en del av kulturformidlingen rundt høytidene som jul og påske. Ut ifra barnegruppen har vi ikke andre høytider representert.

Progresjonsplan for de yngste :

1-2  år

2-3 år

 

Barna skal erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlige. Undring , tenking.

Barna skal erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlige. Undring, tenkning.Samtale.

Hjelpe barna å finne løsninger på konflikter.

Hjelpe barna å finne løsninger på konflikter. Når barna er 2-3 år kan de være med på å foreslå løsninger.

Vi formidler tradisjoner ved høytidsmarkeinger

Vi formidler tradisjoner ved høytidsmarkeringer.

Være bevisste at vi er forbilder og vi behandler barn, voksne og foreldre med respekt.

Være bevisste at vi er forbilder og vi behandler barn, voksne og foreldre med respekt

Markere religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen.

 

Markere religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen.

 

Nærmiljø og samfunn.

Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være det første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i det demokratiske samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nyskjerrighet. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Konkret så legger vi vekt på å besøke lekeplassene i nærmiljøene hvor vi har barn fra. Trafikkopplæring, førstehjelp og brannvern er periodetema som vi har litt av hvert år..

 

Progresjonsplan for de yngste :

1-2 år

2-3 år

Deltakelse og påvirkning av fellesskapet.

I samling har vi opprop via bilder, vi snakker om hvor alle er. Ved bordet blir alle sett og de voksne henvender seg til alle, også de minste.

Vi hilser på hverandre når vi møtes.

Deltakelse og påvirkning av fellesskapet.

I samling har vi opprop via bilder, vi snakker om hvor alle er. Ved bordet blir alle sett og de voksne henvender seg til alle, også de minste.

Vi hilser på hverandre når vi møtes.

Vi får opplevelser i det nære miljøet. Vi går på små turer. Trilleturer.

Vi tar turer i nærmiljøet . Besøker lekeplasser i nærmiljøet, se huset  der barna bor, besøker byen, skolen, butikker og bibliotek.

Der det føles naturlig spør vi hva barnet ønsker, f.eks leke ute eller inne…

Der det føles naturlig spør vi hva barnet ønsker, f.eks melk eller vann, bli med på tur eller være i barnehagen.

Være bevisste på at vi skal motarbeide mobbing og diskriminering.

Være bevisste på at vi skal motarbeide mobbing og diskriminering.

Være bevisste på at vi skal gi gutter og jenter samme muligheter.

Være bevisste på at vi skal gi gutter og jenter samme muligheter.

Gi barna muligheter til meningsfulle  møter med personer, arbeidsplasser og institusjoner i nærmiljøet.

Gi barna muligheter til meningsfulle  møter med personer, arbeidsplasser og institusjoner i nærmiljøet.

Bruke bilder og konkreter til å utdype barnas erfaringer.

Bruke ulike medier og litteratur til å utdype barnas erfaringer.

 

 

 

 

 

 

Antall, rom og form.

Barn er tidlig opptatt av tall og telling. De utforsker rom og form, de argumentererog er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek , eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Tall og telling er tema for formelt styrte aktiviteter og uformelle situasjoner.

Progresjonsplan for de yngste :

1-2 år

2-3 år

Leke med tall og former.

Leke med tall og former.

Begrepene liten og stor.

Begrepene liten og stor, 1-2 og mange. Lik og ulik.

Sortere og sammenligne

Sortere og sammenligne

Leke med former, synliggjøre

Leke med former, synliggjøre.

Leke med klosser, formingsmatriell.

Leke med klosser, formingsmatriell.

 

Sørge for at barnet har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill.

Puslespill og puttekasse

Puslespill og puttekasse

Former og mønstre

Former og mønstre

Hverdagsaktiviteter hvor vekt, volum, avstand og tid inngår.

Hverdagsaktiviteter hvor vekt, volum, avstand og tid inngår.

Telle barna i samlingsstund som en regle.

Telle barna i samlingsstund som en regle.

 

Solsikken Barnehage på tur  Både stor og liten avdeling er på tur en gang i uken. Noen ganger mer. Turene våre skal være varierte og ha et innhold. Vi går forskjellige steder i nærmiljøet og vi tar buss til bibliotek og Arendal og Grimstad. Noen ganger deler vi slik at gruppa som drar på tur er passe stor. Vi har sekk på og vi voksne tenker på at det skal være trygt og trivelig, barna har selv kontroll over drikkeflaske og mat slik at de kan ha det så bra som mulig. Å komme ut av barnehagen av og til kjennes godt og gir oss felles opplevelser som barna kan ta med seg i lek.

Sang og musikk Hver dag har vi samling på avdelingene. Vi synger kjente barnesanger og snakker om forskjellige tema. Vi synger andre steder også, når vi går, i bussen og på tur. Vi hører også på musikk, og under hvilestund hver ettermiddag er det lydbok.

TurplassenVi har turplass i et skogholt bak Engene kirke. Der har vi av grunneier fått lov å sette opp hytte som barna har snekret samen med de voksne i barnehagen. Vi kan lage mat på primus eller brenne bål, og vi kan slenge oss i tau og balansere og klatre.  Der har barn og voksne stor glede av å være.

MåltiderMåltidene skal preges av ro, hygge og samtale. Måltidene skal være mer enn bare spise seg mett, selv om det også er viktig. Vi kan dekke på pent, tenne lys, sette blomster på bordet. Dett kan barna være med på. Barna sitter rolig ved bordet og øver på å sende mat til hverandre, smøre selv, ta til seg selv, helle selv, hjelpe andre som trenger hjelp. Det er også mye samtale og språkutvikling rundt et godt måltid. Det er ønskelig at de voksne spiser sammen med barna. Vi oppmuntrer alle til å sitte til vi er ferdige, men dersom noen trenger lenger tid enn en halv time så får de andre lov å gå.

Noen ganger når vi spiser niste klokken to spiser vi ute eller i grillhytta. Da er måltidet mer preget av tur, barna velger seg et sted å sitte og sitter sammen med vennene sine. Mye mindre formelt.

 

Gebursdag, Når barnet i barnehagen har bursdag er det barnets dag. Vi gratulerer med dagen og  henger ut flagg. Barnet får være midtpunkt i samling og kan ha med hjelpere hvis det har lyst. Bursdagssamlingen er etter fast mønster og vi koser oss med tradisjonell bursdagsmeny. Enten muffins, is eller gele. Det er bare den avdelingen som har bursdagsbarn som feirer.

Barnehagen som kulturformidler  Vi markerer:  Morsdag og farsdag, Halloween, Jul, Påske, Karneval, Fastelaven, 17.mai og gebursdag. I forbindelse med disse tradisjonelle merkedagene er det sanger, litteratur, kaker, julekrybbe,  nisse og påskehare.

Barnehagen er veldig glad i bøker. I Solsikken barnehage har vi voksne som liker å lese selv og de setter stor pris på gode barnebøker. Vi leser i samling, vi drar ofte på lesestund på biblioteket, vi hører lydbok i hvilestund og vi leser ute og på tur. Bøker er med på å utvikle språk, tanke og fantasi, og vi kan bidra til dette ved å la bøkene være tilgjengelige og å venne oss til å bruke biblioteket. Vi har også et eget leseteppe som de voksne tar frem innimellom hvor de sitter å leser og de som ønsker å høre på kommer og  gjør det.

Kompetanseutvikling i personalgruppa

 For å sikre at arbeidet gjøres faglig og grundig bruker vi personalmøter en gang i måneden og plandager til å snakke om hvordan praksisen skal se ut. Aktuelle kurs/foredrag. Pålagte kurs (førstehjelp) Drøfting med kolleger og- eller /studenter/elever. Vi har også en kompetanseplan som skal stake ut kursen videre.

Barnehagen samarbeider: med Sam Eydes videregående skole og stiller barnehagen til disposisjon for praksis.  Barnehagen er også åpen for studenter fra Barnehagelærerutdanningen. Barnehagen blir også kontaktet av NAV for å gi ledige arbeidspraksis og det sier vi ja til dersom det passer.

Foreldresamarbeid:Vi har to foreldremøter i året og samtale for hvert enkelt barn vår og høst.  Under hvert foreldremøte er det 15 minutters foreldreråd hvor personalet lar foreldrene ta regien. Personalet er da ikke tilstede, men foreldrene får drøfte hva de er opptatt av over en kopp kaffe/te. I tillegg er vi samarbeidspartnere for foreldrene. Den daglige kontakten mellom foreldre og barnehage kan gjøre jobben lettere både for de hjemme og de i barnehagen.

Barnas medvirkning For at barna skal få innflytelse på egen hverdag må det tilrettelegges slik at barnet kan mestre mest mulig av sin egen hverdag. Leker står fremme, mulighet for aktivitet ligger i dagsrytme og det fysiske rom. Å klare daglige gjøremål gir økt selvfølelse og trygghet. Vi voksne viser respekt for barnas lek og tar barnas interesser med når vi velger ut aktiviteter. Vi er lyttende voksne som legger merke til initiativ og ideer. Barnas synspunkter skal vektlegges.

Samarbeid med andre instanserBarnehagen samarbeider med barnevernstjenesten, helsestasjonen, Pedagogisk Fagteam, fysioterapeut, logoped, pedagogisk-psykologisk tjeneste(PPT) ved behov, i samråd med foreldrene.

Overgang barnehage- skole Barnehagen samarbeider fortrinnsvis med Nedenes barneskole. Dersom noen skal til en annen skole vil vi ta kontakt med den skolen det gjelder på høsten og høre om de har et opplegg. Med Nedenes har vi  overgangsmøte og flere besøk på skolen i løpet av året. Et eget skjema utarbeides også sammen med foreldrene siste våren før skolestart og barnehagen overleverer det til skolen. Når vi er i gymsalen er det på Nedenes skole. Førskolegruppa i barnehagen møtes en gang i uka i ca 45 minutter. Her  legger vi vekt på skriveutvikling, øve på å arbeide selvstendig, samarbeide, vente på tur. I tillegg er det viktig å øve på å ta ordet i samling å ha tro på at vi kan !

Danning gjennom omsorg, lek og læring. Danning er det som skjer i barnets samspill med verden rundt seg. Det er en prosess som varer hele livet, og man utvikler danning via refleksjon. Gjennom danning overføres verdier, normer, tanker, handlings og uttrykksmåter. Danning skjer der det er trygghet og respekt.

Vi arbeider kontinuerlig med relasjoner og sosial kompetanse. Særlig om høsten må vi ofte organisere lekegrupper slik at alle får leke med noen. Vi vet at også i barnehager foregår det utestenging og mobbing, så trygghet og respekt må vi jobbe med hele året og hele tiden.

 

 Barnehagens personale:  Inger Oddveig Unger Assistent 90% , Kristine Rørbakken Assistent 80 %   Torild Lundberg : Styrer og ped leder Tussesua 100 % , Mona Grenlee 80 % ped.leder Trollebo Ekstra pedagog 50 %  ( Vikar ) Tove Blom Bakke 80 % Assistent  Elin Os 80 %  Assistent. Inger Marie Bjelland : 80 %.Barne og ungdomsarbeider.

Samarbeidsutvalg Barnehagen har samarbeidsutvalg og foreldreråd. Kenneth Nordhelle (Tlf. 40648109) og Anja Kristin Aanonsen ( Tlf. 94277555) er representanter for foreldrene. Tom Sætra Pedersen er vara.   Representantene for foreldrene møter i SU og leder foreldrerådet. Foreldrerådet har møte i sammenheng med foreldremøtet vår og høst, hvor foreldrene får 15 minutter alene.

Viktige dager for foreldre å vite om.

 

27. 7 Planleggingsdag, -oppstart

20.8. Planleggingsdag   Førstehjelp + avdelinger

5.10. Fotografen kommer

20.10   Foreldremøte

29.10 Høstutstilling/foreldrekaffe

14.12. Luciamorgen klokken 0800-0900

4.1.  Planleggingsdag Jobbe avdelinger/sammen

4.2 Planleggingsdag- foreldresamtaler

14.4  Foreldremøte

18.3 Påskefrokost 0800-0900

5. 4 Planleggingsdag Kurs på kommunen,- rammeplan ?

3.5  Overnatting for førskolebarna i barnehagen

2.6 Sommerfest